Lås og beslag

Lås & beslag er ikke en stor del av et totalprosjekt, men er et fag det veldig ofte er rot med, som medfører frustrasjon og ekstra kostnader. Det er en av få ting i et totalprosjekt som i verste fall kan medføre at brukstillatelse ikke utstedes hvis det er grove feil og mangler. Dette fordi lås & beslag er en del av rømningsstrategien i et bygg.

Prosjekteringsfasen:

Lås & beslag er noe alle bygg har i større eller mindre grad. I tillegg har de fleste bygg i dag adgangskontroll (elektronisk låsning) i varierende grad, samt porttelefonanlegg.

Det helt overordnede er funksjoner ved brann og rømning. Dette er beskrevet av RiBr og sammenfattet i et brannkonsept, gjerne med forklarende plantegninger. Dette er tuftet på flere regelverk men det meste er sammenfattet i TEK17 Kapittel 11. Hele regelverket kan du lese her.

Veldig ofte har en dør flere funksjoner alt etter når det er på dagen og hvilken personbelastning som benytter døren. En dør som benyttes som rømningsvei på dagtid kan fungere som skallsikring på kvelden Mer om dette kan du lese  her.

I tillegg må regelverket til universell utforming ivaretas.  Mer om dette kan du lese  her

Med dette bakteppet er grundig planlegging og tidlig samkjøring avgjørende for sluttresultatet. Alt for ofte ser vi at regelverket ikke blir fulgt og man må ty til «nødløsninger» for å ivareta alle krav. Dette kan være komplisert, dyrt, lite pent og kanskje «på kanten» mht. regelverk

Prosjektering/funksjonstabell

Betegnelser: I et prosjekt er mange fag involvert. Vi har her nevnt de viktigste som angår ITB. Det er viktig å presisere at dette ikke er noen fasit. I enkelte prosjekter kan både flere og færre instanser/fag være representert.

I prosjektfasen er gjerne følgende representert.

Rie= Rådgivende ingeniør elektro

Riv= Rådgivende ingeniør ventilasjon

Ribr= Rådgivende ingeniør brann

Ark = Arkitekt

I prosjekteringsfasen må følgende tema belyses og avklares mellom  :

  1. Brann/rømning/funksjon
  2. Brannalarm
  3. Dørautomatikk
  4. Universell utforming

Detaljprosjektering/utførelse

Det normale er at en totalentreprenør vinner anbudet/kontrakten. Hvis anbudet er stort og eller komplekst kan anbudet deles mellom flere entreprenører. Det finnes flere kontraktsformer men den vanligste er NS8407, totalentreprise. Mer om entrepriseform kan leses på hjemmesiden til direktoratet for byggkvalitet.

Ved en kontrakt inngått etter NS8407 har totalentreprenør overtatt det videre planleggingsansvaret basert på rammene som var gitt. Ofte vil totalentreprenør videreføre et eller flere fag inn i sin planleggingsgruppe. Byggherre bruker ofte disse ressursene for å kontrollere at detaljplanlegging er iht. lover/regler/intensjon. Totalentreprenør har med firma som han har basert sitt tilbud på. Normalt vil disse både ha en detaljprosjekteringrolle, en utførende rolle, og en rolle ved test/overlevering. Det er derfor svært viktig at disse fagene er samkjørt og har kunnskap om hvilke problemstillinger som kan/vil dukke opp.

Totalentreprenør inngår gjerne kontrakter etter NS8417 som i korte trekk er en kontrakt mellom totalentreprenør heretter kalt TE og  underentreprenør, heretter kalt UE. Denne er i stor grad knyttet opp mot NS8407 men er mellom TE og UE mens 8417 altså er mellom byggherre og TE.

Eksempel på typiske problemstillinger:

  1. Avklare grensesnitt adgangskontroll/porttelefon etc.
  • Skal det være elektronisk styrte dører i bygget ?
  • Hvem leverer adgangskontroll(elektro, lås & beslag, eller kanskje noen med rammeavtale på leveransen) ?
  • Hvor går grensesnitt hvis det er forskjellige leverandør på de elektrisk styrte dørene og de mekaniske ?
  • Hvis grensesnittboks, hvem har med disse ?
  • Skal systemet levere signal til et toppsystem/SD anlegg/andre systemer ?
  • Er noen av dørene rømningsdører/branndører etc ? Da skal de fungere sammen med disse systemene, ikke bare på egen hånd.
  • Rørføringer/plassering av disse. Hvem legger ?
  • Spredenett ? Hvem har ansvaret, hvem trekker ?
  1. Avklare grensesnitt/behov automatikker. Under dette punktet vil brannkonseptet samt lov om universell utforming være førende. Link til regelverket lengre opp. Det som vi spesielt vil fremheve her er 230 v samt UPS (lokal eller sentral), plassering av brytere slik at de ikke kommer i konflikt med åpningsradius på dør, høyde på plassering av brytere, og forsterkning over dørkarm slik at automatikken kan monteres forsvarlig. I tillegg har økende tetthetskrav og krav til balansert ventilasjon medført nye problemstillinger mht. lukkekraft og hastighet.
  2. Lage beslagsliste. Det er avgjørende at hver dør har sitt unike nr. på tegningen. Det kan være lurt å lage et funksjonskart basert på branntegningene. Da er det lettere å avdekke «logiske brist».
  3. Bestilling av dører. Når beslagslisten er laget bestiller TE dørene, basert på beslagslisten. Dørene er da forberedt for de lås/sluttstykker som beslagslisten beskriver, basert på de krav som har fremkommet tidligere. Vi anbefaler at ordrebekreftelsen blir gått igjennom av lås & beslag for å avdekke eventuelle mangler før bestilling. Ofte er slike grensesnittdører berørt av regelverket for brann. Det er MEGET begrenset hvilke inngrep som kan gjøres i en branndør uten at denne mister klassifiseringen sin. I verste fall må døra byttes med de kostnader dette medfører, både konkret, men også følgekostnader som forsinkelser, dagbøter etc.
  4. Når bygget settes opp kan det oppstå endringer underveis, som kan berøre alle fag. Det er derfor viktig at denne kommunikasjonen går fortløpende og at eventuelle avvik varsles snarest til korrekt instans. Dette kan variere fra prosjekt til prosjekt.

Over ser du to eksempler på hva dårlig planlegging/gjennomføring kan føre til. Disse eksemplene er dessverre på ingen måte enestående, det finnes utallige eksempler som disse.